Jeg, den som blir sett på som den flinke, den ordentlige, den som har kontroll på alt (vel, kanskje ikke så mye det siste lenger).

Jeg, den som alltid har vært “flink” og sagt “ja”, og utført oppgaven til punkt og prikke.

Jeg, som fikk høre at jeg var savnet av mine treningslederkollegaer (oisann, kjempelangt ord) på Friskisdagene fordi det ikke var noen som måtte springe ut for å spy under foredragene på søndag……….

Jeg, den som endelig kan se at man ikke må holde en maske og være “little miss perfect” hele tiden. Så deilig å høre den kommentaren, og le godt – og mene det! Ikke være hemmelig flau for at andre har sett meg på mitt dårligste, mest fyllesyke, flaueste på mange mange år.