Jeg var vel rundt 5-6 år, og hadde langt min elsk på en av de eldre guttene i nabolaget (han var vel en 10-11 år). Av mamma hadde jeg fått en gammel leppestift, og den brukte jeg til å pynte meg med. Så la jeg meg til og ventet….

Da han kom ut av døren sin i rekkehuset han bodde i spratt jeg opp fra grøfta tvers over veien og ropte av full hals:” Å Roy! Skjønner du ikke at jeg elsker deg!”

Han snudde tvert, og kameratene hans rullet rundt på bakken og klarte ikke å snakke på lang tid på grunn av latterkulene………

Min første kjærlighet var også mitt første nederlag på området. Man skulle tro at jeg hadde lært at den framgangsmåten ikke ville lønne seg, og at jeg ville velge mer diskrete måter å nærme meg det annet kjønn på. Men jeg lærte tydeligvis ikke så mye av det nederlaget, og det tok mange flere nederlag og standhaftig proklamering av min kjærlighet til ulike kandidater før jeg endelig lykkes!